søndag 30. august 2009

Hvem skal trøste Quentin?

I Morgenbladets anmeldelse av Inglourious Basterds 21.08. beskylder Ulrik Eriksen Quentin Tarantinos siste film for å være irrelevant i forhold til sin samtid. Det virker som om Eriksen ikke misliker Basterds for hva den er, men snarere for hva den ikke er; hans egen lesning av Pulp Fiction.
Filmskribenter hevder ofte at det er en vesensforskjell mellom Tarantinos første tre filmer og hans senere produksjoner. De tidlige filmene, og Pulp Fiction spesielt, opphøyes som hippe og edgy, mens de senere avskrives som nerdete og irrelevante. Jeg mener dette er en feiltolkning av hele hans filmografi. Alle Tarantinos filmer er karakterdrevne drama med gnistrende dialog, satt i fiksjonsunivers som er velkjente og unike på samme tid. Basterds er intet unntak.
Videre stiller jeg meg tvilende til at Tarantino egentlig tok pulsen på noen zeitgeist med Pulp Fiction. Det er mulig at noen opplevde filmen på denne måten, og musikken var en vorspielklassiker i årevis. Men det har neppe noensinne vært Tarantinos intensjon å lage noe så flyktig som en hipp film. Å tro noe annet mener jeg er en grov undervurdering av en av vår tids største filmkunstnere.
Jeg for min del er sjeleglad for at Tarantino har en annen agenda enn å være hipp, noe som uansett ikke ville vært særlig kledelig for en mann i hans alder. For å sitere Basterds-skuespiller Mike Myers’ rollefigur Dr. Evil fra Austin Powers: ”There’s nothing more pathetic than an aging hipster”.

Her er det beste intervjuet jeg har lest med Tarantino om Basterds. Det foregår langt mer i denne filmen enn du kanskje har trodd.

torsdag 13. august 2009

Ledgers siste rolle, og fransk Lucky Luke



Siste filmen Heath Ledger gjorde. Og så Terry Gilliam, da gitt!



Jean Dujardin fra OSS 117 som Lucky Luke... Han ligner mer enn Terence Hill gjorde...

Følgere

Om meg

Filmviter og besserwisser fra Trondheim som har sitt virke som lektor i mediefag i Oslo.